September 11, 2012

STOR JENTE NÅ

Nanino har blitt en stor jente. En jente med egne, sterke meninger. En jente med stort mot og som ikke er redd for å si ifra. Jeg føler slik en enorm kjærlighet for henne, større en alt. Også i stunder som ikke er gode. Stunder med frustrasjon og sinne. "Trass alder" vil noen kalle det hun er inne i. Jeg ser det heller som noe hun må igjennom for å vokse og utvikle seg til et selvstendig og unikt lite menneske. I mens støtter vi henne og tar imot alt hun kommer med. Jeg sitter fascinert tilbake og føler meg så takknemlig som får være med på ferden.

Mammahjertet smiler.
  

11 comments:

  1. Vakkert, vakkert innlegg. Har lest bloggen din ei god stund. Ei konstant kjelde til inspirasjon. :)

    PS. Nye kjøkkenklokka di. To die for.

    ReplyDelete
    Replies
    1. tUSEN TAkk. Veldig hyggelig å høre!

      Kjøkkenklokken er jeg virkelig fornøyd med. Men ikke fått den opp på veggen enda, klarer ikk ebestemme meg for hvor den skal henge! Oh de valgets kvaler.. Men et innlegg dukker nok opp snart ;)

      Gøy at du følger med meg!

      Delete
  2. Jepp - man skulle vel være bekymra om barnet ikke "trassa" litt ;) Herlig bilde og flott tekst :)

    ReplyDelete
  3. Skjønne lille jenta di:)Sekken ho har på seg har eg i blått,kjempefine:)

    ReplyDelete
  4. Anonymous9/11/2012

    Bestemor hjertet smiler over min fantastiske flotte datter
    som er slik en fantastisk flott mamma
    til mitt herlige barnebarn.
    Stolt og glad i dere begge to + i Naninos kjekke pappa.
    Klem fra bestemor x 3

    ReplyDelete
  5. Knallfint bilde. Ja, den trassen, den trassen. Har en her i huset også. Men selv om det kan være frustrerende er det da deilig at de har slik en vilje og kraft i seg. De er så søte når de er sinte. Er det lov å si?

    ReplyDelete
  6. Så nydelige ord om å være mor:)
    Nydelig bilde av den flotte jenta deres:)
    Trine:)

    ReplyDelete
  7. Så gode ord.*Smiler* selv:)

    ReplyDelete
  8. Og hun er fantastik velsignet med en mamma som faktisk ser henne, møter henne, er der for henne, med alt hun er. Det er helt unikt og det fineste på hele denne jorden. Hun er heldig. Du er heldig.

    ReplyDelete
  9. Så fint beskrevet. Fikk litt klump i halsen rett og slett.
    Gjorde meg opp noen tanker om min egen lille fyr her om dagen og kjenner meg igjen i tankene dine. Så tar jeg til meg det du skriver om å møte barnet, se det og ta i mot det som måtte komme av "trass" (et ord jeg ikke liker) og utvikling; det virker som dere er et bra team alle tre!

    ReplyDelete
  10. Du har så rett, og så viktig å huske på mitt i all trassen=:0) Utrolig bra bilde, får minner tilbake til jeg var liten når jeg ser Naninos antrekk!!

    ReplyDelete

Comments makes me smile!