Mens jeg fortsetter med mine prosjekter her hjemme har jeg kjent på den krypende bloggeangsten..
Det er ikke av mangel på noe å skrive om som har gjort det vanskelig. Jeg bobbler av kreativitet omdagen. Men hvor skulle jeg starte? Og var det eeegentlig interessant nok? Var det jeg ville dele viktig nok? Osv. Osv.
Jeg begynte å tvile på mine skriveferdigheter. Ord og setninger er ikke min sterke side.
Og de kravene, de høye kravene jeg kan sette for meg selv..
Til slutt gikk alt i surr og jeg orket ikke engang skru på min trege data. Ishj..
Men nå, nå måtte jeg bare løsne på det klamme angstgrepet her. Jeg er jo så glad i dette mediet.
Og i mine medbloggere. Og ikke minst i all god tilbakemelding jeg får fra omverdenen.
Jeg vil ta tilbake kontrollen jeg mistet noen lange øyeblikk her.
Uff ja. Rart med det.
Har du kjent på bloggeangsten?
Godt å ha deg her :)
ReplyDeleteBra skrevet...
Ikke kjent sånn på det, men av og til tenker jeg at andre er så utrolig flinke både med ord og kamera!
Men så liker jeg så godt å holde på med bloggen, at jeg fortsetter likevel :)
Håper du vet at bloggen din er særegen og en favoritt...
Klem May Helen
Åhja! Stadig vekk! For hva er vitsen, ikke sant, noen andre kunne skrevet det bedre, og i ALLE fall tatt lekrere bilder, og SÆRLIG har de det mye finere hjemme uansett, og de HAR jo noe å blogge om liksom. Men så plutselig går det over. Heldigvis. :) :) :) Og jeg er VELDIG glad hvis bloggeangsten din går over! For bloggen din er nemlig veldig, veldig inspirerende! <3
ReplyDeleteJa dette virket veldig kjent:)
ReplyDeleteStå på og nyt søndagen!!
Klem Linda;)
du får liksom sagt det du mumsi,
ReplyDeletebloggeangst og bloggeblues:)
jeg plager meg selv slik hele tiden jeg,
kan jeg bare legge ut et bilde, uten tekst, så er det det beste.
noen har klart å si at de liker det jeg skriver..
jeg tror det fortsatt ikke, så jeg skriver minst mulig.
ja da, vi er strenge med oss selv,
det kan bli litt slitsomt når det er vår hobby og fine fristed.
men de fine folka - som deg - får en til å gjøre dette med glede!
jeg kan ikke klappe igjen bloggdøra for godt,
til det er dere alt for gode!!
god klem fra Tone
Rart det med blogging egentlig. Hvis jeg ikke poster et inlegg nesten hver dag, da kommer jeg ut av det med en gang. Du kan bare la være med å dømme deg selv nord og ned, for jeg synes alle innlegget du legger ut er herlige:)
ReplyDeleteStor klem fra Sissel:)
Ja, det har jeg. Akkurat som du beskriver det. Så du er ikke alene:) Men nå er jeg glad du er tilbake. For du har MYE å bidra med!!
ReplyDeleteKlem, Elin
Du får sagt det du ja vennen. Me jenter har visst ein tendens te å værr litt for strenge med oss sjøl. Godt du er ærlig, for det hjelpe oss andre og ser du :o)
ReplyDeleteDu e jo favorittjenta te så mange av oss, ikkje gløm det.
Knuseklem
Ord og setninger fikser du helt fint. Jeg skjønner det der med å tenke "Hjelp, hva skal jeg egentlig skrive?" Særlig hvis du har skrevet noe som er bra og fått bra feedback. Så føler du at du må toppe det, liksom. Ikke lett. Jeg tenker at etter noe bra, kan jeg like så godt slå til med noe veldig enkelt og banalt. For å lande, liksom. Ikke ha så høye krav til deg sjøl, folk er innom og liker det du skriver uansett, tror jeg:)
ReplyDeleteAlle bloggere kjenner vel på den følelsen til tider, og det er vel helt naturlig? Jeg tror det er viktig at man blogger fra hjertet om det som er viktig for en der og da, akkurat som du har gjort i dag :) Viktig at man ikke tenker på hva alle andre vil at man skal blogge om, da er det lett å gå seg vill i bloggeland. Bloggen din er knallfin fordi den er din ♥ og du kan skrive så ofte eller sjeldent som du vil, om det du vil og som er viktig for deg. Med mest bilder eller mest tekst akkurat hva du føler for den dagen :) Jeg personlig liker både bildene og tekstene dine hvertfall ;) *♥*
ReplyDeleteJeg tror også at det er noe vi alle lider av innimellom. Både usikkerheten om det vi skriver er interessant og om noen i det hele tatt leser det man skriver. Og kanskje mister man litt flyten og rytmen når man er borte en stund. Når jeg ikke greier helt å samle meg for å skrive om én ting fordi det er for mye å skrive om, så oppretter jeg flere innlegg som jeg bare starter litt på, og lagrer det bare som en kladd. Og når jeg tror jeg har fått et eget innlegg for alle prosjektene eller ideene, så begynner jeg å skrive om de. Man trenger jo ikke å publisere alt samtidig! Jeg prøver å publisere ca annenhver dag. Syns det er vanskelig nok, men noen ganger er det jo som du sier, at man bare har så alt for mange prosjekter på én gang. Og da kan man publisere et innlegg mens man egentlig pusler med noe annet. Og så tenker jeg som så at hvis du ikke føler for å skrive så mye, så kan du jo ta mange bilder. Vi elsker bilder! :) Ha en fin søndag. :)
ReplyDeleteBra du griper angst oksen etter hornene! Jeg liker vekdig godt når det kommer blogginnlegg fra deg, du skriver glimrende, finner på mye intresant og tar kule bilder :)
ReplyDeleteEnig med sissel over at det er best når man er skikkelig i gang, innlegg hver dag, og jeg prøver å tenke så lenge jeg synes det var gøy å lage innlegget så får det dug for resten av blogglandia og!
Godt med livstegn fra deg! Blir glad HVER gang :)
ReplyDeleteFin søndag i sola***
Jeg kjenner deg ikke. Jeg har 15 blogger jeg følger, din er en av dem. Så litt interessant er den nok;)
ReplyDeleteBloggen din er nydelig, fin, inspirerende, ekte og ærlig, en av mine favoritter lille gode deg;)) Klem Wilhelmine
ReplyDeleteSå har jag också känt ibland, liksom "bloggbluesen" du skrivit om tidigare. Du verkar så vansinnigt produktiv också, inte konstigt att du tappar farten lite ibland. Jag har ganska nyligen börjat följa dig, men jag tycker verkligen mycket om allt det fina du gör och blir inspirerad varje gång! Bara så att du vet! :)
ReplyDeleteuff, er du tatt av den du og ja?
ReplyDeleteJeg vet ikke om du har merket det, men jeg har vært borte noen måneder nå, sletet bloggen min og alt. Men nå er jeg tilbake. SÅ jeg vet hvordan du har det, men jeg gikk kanskje litt vell drastisk til verks. Men det føltes helt rikgit der og da, hipp hurra for spantanitet liksom.
Håper hvert fall du kommer tilbake, for fult. Ingen er som deg her inne!
jA, jeg har savnet deg og bloggen din. Så godt å vite at jeg ikke er alene om å kunne ha det slik tiltider :) Jeg er glad for at du er tilbake! Satser på at jeg også komer til å være det. Er jo så glad i blogging ;D
DeleteÅ så trist at du føler det sånn til tider. Jeg setter stor pris på å lese dine innlegg og ikke minst la meg inspirere av dine fantastiske bilder.
ReplyDeleteJeg kan vel ikke si jeg har bloggeangst, men har den siste tiden kjent på en slags angst på andre områder. Tror ofte slikt kan komme snikende når man er skikkelig sliten. Viktig å ta kroppens signaler på alvor og om det betyr å ta en bloggepause så synes jeg du gjør helt rett i det. Det kan virke så urasjonelt for andre ( med tanke å hvor fantastisk bloggen din er i ditt tilfelle....) men for den som kjenner på angsten (uansett sammenheng) så er det jo høyst rasjonelt.
Kjipt, men det er vel endel av livet. Tror de fleste kjenner på det i større eller mindre grad. Og positivt at noen tør å sette ord pådet. DU ER TØFF!
Klem fra Dina!
Takk for det. Jeg må smile.
DeleteUff jah, jeg også kjenner på angsten på andre områder i livet også. Og det har som du sier, helt klart sammenheng med at jeg er sliten fysisk også.
:)
Kjenner til det.
ReplyDeleteEn er ens egen verste dommer. Men det skal du slutte med.
Jeg synes du skriver bra. Generelt gode setninger og lite skrivefeil også, så dette skal du ikke tenke på.
Lag innlegg mest for deg selv. Synes du det er interessant og greit nok, så synes nok iallefall leserene dine det. Alt skal ikke være perfekt hele tiden.
Ja, jeg er vrikelig min egen verste dommer ;( Takk for gode ord, dette setter jeg pris på! Å lage innlegg for meg selv må jeg virkelig få tilbake fokuset på. Det er jo derfor jeg blogger! ;)
DeleteAlt skal absolutt ikke være perfekt hele tiden.
Klem
Vi vil ha deg her :) Og jeg titter alltid innom deg når jeg ser at det popper opp et nytt innlegg.
ReplyDeleteJeg har faktisk kjent på det en og annen gang der jeg ikke har fått så mye respons på innleggene mine. Men faktisk så tenker jeg ikke så ofte på at det er mange som følger det jeg gjør. Det blir nesten for absurd i mitt hode :D Så jeg blogger for familie og venner (og de synes alt er morsomt :D) og resten blir en bonus, hvis du skjønner hva jeg mener....
For meg som nybegynner ute på det åpne markedet kjenner jeg på det der hele tiden... (har jo bare vært en blogg for familie og venner som ville følge husbyggingen)
ReplyDeleteNår du får så mye positiv tilbakemelding vet du at du gjør det bra!
Jeg er glad du er her og inspirerer meg!
Klem
Jeg vil også ha deg her!! Du tar så fine stemningsfulle bilder, og jeg liker alt fra kunsten du viser til hverdagslivet :)
ReplyDeleteGodt å se at det er flere som opplever bloggeangst. Tenker som deg flere ganger jeg og. Skriver jeg bra nok, er bildene bra nok osv.. Tror det bare er sunt å kjenne på litt angst innimellom. Og komme over hindrene. :)
ReplyDeleteKlem Lene
Bloggeangst er no drit. Jeg synes du er tøff som sier det rett ut. Selv er jeg nesten i ferd med å gi opp blogginga for godt. Jeg føler liksom ikke at jeg får det til. Du har uten tvil taket på blogginga. Både skrivemessig og kreativitetsmessig. Stå på!
ReplyDeleteKlem fra Caza
Den følelsen kjenner jeg også på innimellom. Det er så lett å sammenlikne seg med andre. Er bildene gode nok, teksten, innholdet osv. Det er kjipt når tankene faller i de baner..
ReplyDeleteMen som så mange over her skriver er bloggen din ditt sted og det er DU som bestemmer. Og du tar fantastiske bilder, har så ærlige og gode ord - noe som gir bloggen din en stemning og personlighet som skiller seg ut i bloggverden. Fantastisk og inspirerende uten like!
Klem fra Louise:-)
Fine ord! Jeg ville savna deg veldig hvis du slutta å skrive for jeg liker så godt hvordan du gir av hele deg selv, ikke bare solskinnsversjonen, litt usminka og helt herlig!
ReplyDeleteKjenner meg så igjen i det du skriver Mumsi. Kjenner på denne angsten støtt og stadig, det har faktisk blitt til at jeg tenker at jo mindre jeg skriver jo bedre. Men du får virkelig satt ord på det du! Jeg elsker bloggen din, du skriver så bra og du inspirerer meg mer enn du aner....:0) Så bare klapp deg selv på skuldra du og vit at du er bra!!!
ReplyDelete