October 08, 2011

Illustrasjonskurs og ny hverdag


Det føles som om jeg har fått litt av det gamle, kunstneriske før-barn-livet mitt tilbake.
På skolen har jeg endelig fått mulighet til å arbeide med alle ideene som surrer i mitt hode.

 

Et vanskelig svangerskap etterfulgt av rollen som hjemmeværende husmor, av mange grunner,
førte til at overskuddet og selvfølelsen på den kunstneriske fronten, forsvant. Den skapende delen
 av meg har lidd, og det tungt.


 
De siste 2 årene har min kreativitet gått hardt ut over interiøret her hjemme. På en positiv måte.
Interiør syslerier krever ikke så mye av meg som det å skape bilder gjør. Jeg slipper å gå i dypet
og hente ut noe av meg selv. Kjenne på det, kjempe med det, bearbeide det, skape noe ut av det.


Ikke det at interiør ikke krever noe av meg. Det gjør det for all del. På en annen måte. Det er
lettere å arbeide utifra noe som allerede finnes. Noe man kan ta og kjenne på. Gjennstander.


Samtidig som jeg har savnet å kunne male og tegne, har omstendighetene åpnet opp for en
forsterket og fornyet interesse for design, form og interiør. Og det er jeg veldig takknemlig for.
Interessen har alltid vært der, men ligget mer å fulgt med i bakgrunden.


Øynene mine er blitt åpnet opp for unikt design, nye materialer, former og farger. Interiør
finnes overalt og jeg scanner det, bedømmer det, funderer over det og tar med meg inspirasjonen
jeg finner i det. Hvordan jeg har det rundt meg har alltid vært viktig for meg. Omgivelsene
påvirker hvordan jeg har det, og jeg søker stadig mot å ha det best mulig i tråd med min utviklig
og hvor jeg befinner meg i livet.


Blogging og alt det har ført med seg av ny lidenskap, interesser og nye bekjentskaper med
likesinede, er av stor betydning for meg. Det kjennes ut som min store interesse for interiør
og design har fallt på plass og funnet seg tilrette. Side om side med kunsten i mitt hjerte.




Nå er jeg inne i nytt kurs på skolen. Illustrasjon med en dyktig illustratør fra Danmark. Det er
utfordrende, lærerikt og inspirerende. Selvfølelsen og tryggheten i meg seg øker litt mer for hver
dag som går. Skolen er god for meg og det kjennes så riktig.


Min nye hverdag begynner å ta form.
Den økende positiviteten og gleden, side om side med mine gamle demoner. Ja, jeg har mange
av dem også. Desverre. Dette er ikke noe jeg velger å blogge om, men så vet dere det, at jeg har utfordrende kamper jeg fortsatt kjemper. Alt er ikke bare lykken alltid. Derfor føles det så
ekstra godt når noe går min vei. Som min nye skolehverdag.

Skissene er ifra de siste 2 uker på kurset. Neste uke er siste uke, og arbeider i nyoppdagede
Photoshop venter. Som jeg gleder meg.

Klem fra en ettertenksom Mumsi på en lørdagskveld.

   

25 comments:

  1. Fine, søte Mumsi som skriver fint... Og tegner fint! Jeg kjenner jeg blir så glad på dine vegne at du føler at du vokser. Det fortjener du! ♥

    ReplyDelete
  2. Jeg har selv en kunstnerhverdag som har lidd massivt de siste tre årene. Før jeg fikk barn levde jeg et helt annet liv og kunsten var alltid i sentrum. Jeg elsker selvfølgelig livet mitt nå. Som mamma. Og jeg ville aldri aldri gått tilbake. Allikevel savner jeg å kunne ha time på time i fred med eget arbeid, og det å helt greit kunne droppe å sove en natt pga et maleri jeg måtte få ferdig...

    Det er virkelig herlig å lese at du etterhvert finner tilbake til det du hadde - det er jo bare fantastisk! Kanskje er det godt å kunne ta tak i demonene dine også, de vi alle vel sliter med? Det er jo alltid mer ved et menneske enn det blotte øye kan se, og jeg skjønner jo at du ikke vil blogge om tornene på rosene. Det vil ikke jeg heller. Nå har jeg forresten begynt å plukke opp kunstneriet mitt jeg også.

    Beklager veldig lang kommentar - ikke meningen å ta opp så mye plass, men her hadde jeg en del på hjertet. God helg videre!

    ReplyDelete
  3. herlige, ettertenksomme Mumsi!
    du er så ekte og fin.
    jeg er så glad du har gode, kreative dager:)
    go' klem fra meg

    ReplyDelete
  4. For eit herlig innlegg! Eg vart så glad av teikningane (eller illustrasjonane?) dine, og så fine ord. Håper du finn tilbake til DEG inni der, sjølv om ein kanskje må innsjå at ein har endra seg mykje etter å ha fått barn, så trur eg framleis at ein kan finne gnisten som gjev deg noko særeige!

    KLEM til deg!

    ReplyDelete
  5. For meg har blogging vært en måte å finne frem til min kreative jeg, som både har vært gjemt og glemt i 30 år, og kanskje før det. Nå er jeg trygg på meg selv, og er ikke så opptatt av å følge mote og hvordan andre har det. I mange år var jeg opptatt av jobb om kveldene, og tre barn med dysleksi på dagtid, og senere mange år på skole. Turnusjobbing i helsevesenet var nok ikke min greie, og det er ikke alltid at jeg orker det jeg skulle ha gjort, uansett om det er husarbeid eller å komme meg ut blant folk. Men livet er i grunnen ikke så verst. Klemst Grethe

    ReplyDelete
  6. Dette var et godt innlegg. Godt å lese at du finner glede i kunsten, og når det gjelder demoner, så har du kanskje nevnt det i små drypp innimellom i bloggen din. Jeg tror forresten at de aller fleste har sine demoner å kjempe med, noen flere enn andre. Det er vel en del av det å være menneske. Et liv rommer så mye av både lys og mørke, det er bare å prøve å finne balansen i det, så godt man kan.

    ReplyDelete
  7. Så flott innlegg Mumsi, gode ord og fantastiske skisser! Godt å høre at skolehverdagen vekker trygghet og skaper positivitet - håper det bare fortsetter slik i en god bane framover!

    Skulle gjerne hatt en av dine tegninger på veggen merker jeg :)

    God klem, Maria.

    ReplyDelete
  8. Dette innlegget elsker jeg. Kjempefint. Sjeldent jeg orker å lese på blogger. Jeg er som et barn og ser på bildene...men nå måtte jeg lese.

    Du er så søt og flink! Heia du!

    ReplyDelete
  9. Å så mye vakre tegninger. Så flott at du finner tilbake til din kunstnersjek. Den har jo ligget der på vent - alt til sin tid bruker min venninde å si og det er noe i det. Ønsker deg masse lykke til videre!!

    ReplyDelete
  10. Så fine, fine illustrasjoner. Jeg ble litt inspirert til å sette meg ned selv. Og det må vel være enhvers tegners drøm?

    ReplyDelete
  11. :) Så deilige tegninger! Streken din liker jeg veldig godt, og jeg er glad for at du finner tilbake til før-nanino-kreativiteten. Selv om ungene gir masse inspirasjon, er det ofte ikke tid til å bearbeide inspirasjonen til noe kreativt... Men hva skulle vi gjort uten de herlige ungene??? (bortsett fra å sove lenge om morningen og ikke alt for sjeldne kjærlighetsweekender)?
    Takk for at du gir meg inspirasjon! Tar fram blyanten:)

    ReplyDelete
  12. Så herlige tegninger du viser! Du har en god strek - gleder meg til å se mer!

    ReplyDelete
  13. Jeg er veldig imponert, først og fremt skissene, men du er jo god til å skrive også!!! Jeg skjønner veldig godt hva du snakker om... Om livet går i en flat kurve, tror jeg også kreativiteten bli deretter. Opp og ned er slitsomt, men da vet du hva lykke er. Mitt barn har utvidet følelsesregisteret mitt, noe jeg er kjempeglad for - men i en lang periode har jeg ikke kunnet prioritere kunstnertilværelsen. Nå er jeg mest lærer og litt kunstner, og stort sett fornøyd :) Du er svært dyktig på mange områder, nyt dagen :)

    ReplyDelete
  14. Så glad jeg blir på dine vegne... at du går på skole å gjør det du elsker. Illustrasjonene dine er superfine.
    Du inspirerer meg.
    Hvilken skole går du på ?

    Jeg skulle også gjerne gått på skole... jeg prøvde å få det til, men er litt fanget i hverdagen om du skjønner hva jeg mener.
    :)

    ReplyDelete
  15. Jeg kan forstå deg godt, og jeg ser også at fler har lidd samme skjebne ;) hehe.. Selvom Ebba er lykken selv, i mine øyne, så savner jeg den kunstneriske delen av meg.

    3år gikk jeg på formgivning, deretter 1 år på fotolinje. Det er nå to år siden. Tiden har bare tatt alt i fra meg, men nå 4 mnd inn i permisjonen har jeg tatt frem penn, maling og papir. Og jeg kjenner meg så lykkelig når jeg får tankene mine på papiret. Om ikke tanker så skriblerier...

    Ett kjempe herlig innlegg som jeg kan forstå så godt. Så flott at du har funnet igjen din strek :) Lykke til i alle kamper som måtte komme.

    klem

    ReplyDelete
  16. Anonymous10/09/2011

    - Bravo! Interessante illustrasjoner.

    Lykke til i fortsettelsen:)

    ReplyDelete
  17. Gode ord..ærlige ord..
    Og FANTASTISKE illustrasjoner! Du er dyktig du- tenk aldri noe annet!!
    Søndagsklem

    ReplyDelete
  18. Og jeg er så glad på dine vegne, vennen. Det er så utroolig viktig at disse intense sidene av deg også får komme til uttrykk, igjen. Graviditet og småbarnstid er uendelig viktig. Men vi mammaer må også huske på å ikke glemme oss selv. Det er så lett at alt som trenger oss, også er med på å tappe oss. Jeg er så glad for at du har funnet tilbake til det som får det til å blomstre, vokse, utvikle deg og glede deg.

    Og du er dyktig, helt enormt dyktig! Og jeg er så stolt av deg!
    Jeg må innrømme at jeg drømmer om et Mumsi-bilde/maleri. Så du får si ifra om du skal ha utstilling/salg en gang i framtiden. Jeg elsker streken din, og vet den ville passe perfekt her på veggen min. Også fordi den kommer ifra deg.

    Jeg kjenner jo ikke alle dine sider, ikke dine indre demoner. Men jeg kjenner at jeg kjenner deg allikevel. Det er som om jeg alltid har kjent deg. Og jeg har ikke engang truffet deg, sånn for å si hei. (Bare på julemarkedet på Tomter i fjor, men da visste jeg ikke at du var deg.........)
    Men jeg tror at dine indre landskap er litt i slekt med mine indre landskap. Brokete, kronglete iblant, noen ganger mørk, vanskelig. Men også så uendelig kreativt og elskverdig. Jeg vet at du forstår hva jeg tenker.

    Så glad på dine vegne, vennen. ♥
    Ha en deilig søndag.

    ReplyDelete
  19. For en nydelig strek du har!!Kjemmpe fine illustrasjoner du har laget. Å så bra at du klarer å finne fram til deg igjen. Håper du fortsetter å dele ting du lager på skolen :)
    Ha en fin fin søndag.

    ReplyDelete
  20. Så utrolig fint og personlig innlegg, Mumsi:) Jeg leste med klump i halsen og også glede:)
    Vi har alle våre demoner, det hjelper at vi er flere om å kjempe mot dem:)

    klem fra Trine:)

    ReplyDelete
  21. godt å høre de litt dypere tankene og. lett å glemme det i all loppe-hverdag-interiør hverdagen..
    så godt å høre at du holder på å finne tilbake til deg selv igjen! da går det rette veien!

    klem fra meg!

    ReplyDelete
  22. Så utrolig fine illustrasjoner du lager. Skulle gitt mye for å være like flink som deg å tegne.
    Nydelig skrevet innlegg, og så utrolig bra du begynner å finne frem til det som lå på vent. det er viktig å huske på seg selv midt oppi alt familielivet.

    ReplyDelete
  23. Wow!! Du er fantastisk flink:) Har lenge lekt med tanken om å lage en barnebok, venter bare på historien;) Du kunne jo illustrert;)

    ReplyDelete
  24. <3 kjempefine illustrasjoner fra en kjempeherlig frøken! :) Stå på, så håper jeg denne positiviteten kommer til å vare og vare!

    ReplyDelete
  25. Anonymous10/11/2011

    Hei snille deg!
    Du ER bare kreativt og kunstnerisk. Det skinner rett gjennom alt du viser og skriver.
    Du har en finfin blogg og kjempekul stil.
    Hilsen Paulien

    ReplyDelete

Comments makes me smile!