July 30, 2011

Blåbær


Blåbær i magen, selvforsynt, for aller første gang.
Er det ikke rart?
Det er så mye Nanino aldri har gjort før. Opplevd. Hørt. Smakt og kjent på.
Fasinerende. Jeg tenker på alt som venter.
Jeg kan ikke huske mitt aller første selvplukkede blåbær, men jeg har gode minner
om blåbærturer i skogen. Mamma, min bror og jeg. Lykkelige stunder.


Ting jeg tar for den største selvfølge, furundrer og opptar Nanino sterkt og lenge.
Jeg lar meg rive med og tar del i oppdagelsene. Jeg blir til et barn igjen.
Og jeg kjenner jeg liker det.


9 comments:

  1. Det er så viktig!

    ReplyDelete
  2. For en nydelig unge!
    Og -jeg har sagt det før- DÈT håret!!!;)
    Klem

    ReplyDelete
  3. Jeg kjenner jeg liker disse bildene :) Godungen , og den fine kjolen ;)

    Klem fra Janne

    ReplyDelete
  4. De krøllene altså...sååå herlige!

    ReplyDelete
  5. Så utrolig nydelig hun er! Jeg måtte vise bildet til moren min som utbrøt "Å, så nyyydelig!". Nå har jeg ikke møtt pappa'n hennes, men hun slekter i hvert fall veldig på mamma'n sin. :)

    Flotte bilder!

    ReplyDelete
  6. Anonymous7/30/2011

    Nydelige bilder, fin tekst:-) Mange gode minner fra din barndom og disse sommerdagene vi fikk sammen. Angrer på at jeg ikke plukket mer blåbær, for her i distriktet er det lite. Var en tur i skogen i dag, måtte lete etter bær!
    Gleder meg til å vise kjolen til grandtante Olaug, hun blir stolt av at den er i bruk!!!Mer enn 30 år siden hun sydde den!
    Klem mamma

    ReplyDelete
  7. Anonymous7/30/2011

    Ble litt rørt jeg::)). En gang for lenge siden fikk jeg det til. Tro om det var Nanino jeg hadde i tankene da. Gullongen.
    Klem fra stolt tante O.

    ReplyDelete
  8. Hei hei! :)
    Så fin en blogg du har.. Kom over deg via NIB.
    Fr ei nydelig frøken du har!

    Det håret er kliss likt det min datter har, hihi... Skjønneste krøllene! :)
    Legger meg til som følger.... Her vil jeg komme igjen!

    Klem til deg!

    ReplyDelete

Comments makes me smile!