May 28, 2011

Bloggeblues

Blogging om interiør og andre interesser er blitt en stor interesse.
Det oppleves så givende og godt. En oppløftende, spennende og god verden å forsivinne inn i for en stund. Tiden flyr og jeg kjenner meg inspirert til randen, glad og stolt på mine og andres vegne, og evig takknemlig for alle gode tilbakemeldinger.



Og så kan det hende... At jeg blir usikker. Nervøs. Tom. Hvordan skal jeg skrive? Jeg kan ikke skrive!? Hva skal jeg skrive om? Treg PC irriterer og gjør ikke som jeg vil. Vonde tanker dukker opp. Jeg er ikke bra nok. Bloggingen blir vanskelig.
Bloggeblues`en setter inn.


I KK nr19 står det en artikkel skrevet av Peder Kjøs, som gjør oss oppmerksom på en såkaldt "facebook depresjon". Sammenligner man livet sitt med glansbildeversjonen av andres kan det gå galt.
Jeg kjenner at jeg har en tendens til det i blant, særlig når det ikke går så bra med meg personlig.
Nå er jeg ikke på Facebook men jeg er sterkt tilstede i Blogglandia.
Er jeg veldig deppa, blir mye av det gode jeg kommer over på nett, noe jeg ikke klarer å nå opp til - Bloggeblues.
Au contrair, har jeg det godt og kanskje litt mindre godt, gir alt det positive jeg kommer over på nett, enda mer påfyll. Både i sinn og i hjerte.



Bloggen brukes som en positiv samleside. Hvor fokus ligger på interessene mine og de gode ting i livet.
Glansbildeversjonen av min tilværelse. Og jeg elsker at den fins.
For et sted må man jo ta vare på glansbildene sine.

Bloggeblusen kommer og går. Heldigvis ikke ofte. Men det hender. Siste uken har vært tung.
Da er det så viktig å fokusere på at vi er alle ganske så like med både positive og negative sider.
Og at jeg helt sikkert ikke er alene om å ha det slik? Bloggene jeg følger deler det positive med verden men i blandt hilser det negative på og. Å dele de sidene er og veldig flott. Inntrykket blir litt mer nyansert..

Kjenner jeg godt godt etter, er jeg nok ikke så værst likevel..

Smil.


I feel abit blue sometimes. Blogging can be hard when you feel blue and the "rest of the world" has good times and smiles at you. But the blues goes over, eventually. And I find the power to smile back. 
I am absolutely sure that I am alone feeling this way at time to time.

39 comments:

  1. mm.. kjenner meg igjen. Takk for at du deler av deg selv!

    <3

    klemklem

    ReplyDelete
  2. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg kom på dette diktet da jeg leste blogginnlegget ditt, og det passer kanskje ikke helt i denne sammenhengen, men jeg vil gjerne dele det likevel. Fordi jeg kom på det. Det er skrevet av Arne Ruset og heter "å leve".

    å leve
    er ikkje akkurat det lettaste som finst
    ikkje alltid vakre roser og fin musikk
    men sidan no
    dette orgelet likevel står her
    kan vi vel spele litt på det

    ReplyDelete
  3. ååå, fine deg!
    slik har vi det,
    alle vi som er i kontakt med oss selv,
    håper det kan være en trøst..?
    men jeg er glad du deler,
    da blir man minnet på,
    at det er slik det bare er.
    ta en prat med seg selv igjen,
    for ting er jo somoftest ganske greit!
    og bare så det er sagt;
    så elsker jeg bloggen din om den er i sånn,
    eller sånn form en dag;-)
    klem fra Tone

    ReplyDelete
  4. Du er helt perfekt! Nettopp fordi du er du!! OG du har en fantastisk og inspirerende blogg fordi det er akkurat du om tar bildene og former ordene...

    ...men det vi viser frem her i blogglaia er jo ikke hverdagen for de fleste av oss...jeg synes det er deilig når interiørbloggerne tar bildet av rotet sitt og ikke bare det området de har stylet...man kan godt falle i den fellen og tro at det er det PERFEKTE bildet r virkeligheten deres....

    ...heldigvis så er det ikke det og heldigvis så er ingen av oss ikke perfekte...

    jeg samler gode ting på bloggen og får ut dritet andre steder...men kjenner som du, at av og til må jeg holde meg borte for kjenner at jeg ikke er like "perfekt" som mange andre der ute...

    og heldigvis for det egentlig...for jeg er jo meg...trenger bare å minnes på det...

    Det er BRA du deler og viser mennesket bak bloggen. Da kjenner jeg meg som et mennesket også, med all den komplisiteten det innebærer...

    PS: jeg spyr av træge pc`r ;)

    Gode tanker til deg fra meg...

    ReplyDelete
  5. .... tårene trille her...
    E nå uhyre sensitiv for tida, men detta hadde uansett rørt meg.
    Du seie det så flott, så ærlig og så heilt rett. Me har det nok alle sånn vil eg tru. Eg har hatt det veldig sånn dei to siste vekene når kroppen har motarbeida meg, men ofte ellers og. Eg leve jo ikkje nåke glansbildeliv med mann og sånn...

    Vett du at du e ein av dei eg tenke aller mest på? Du har gjort et uslettelig inntrykk på meg, på et uforklarlig vis. Det e jo ikkje barra den usedvanlige vakre bloggen din, men det vakre mennesket du e, som eg jo vett :o)

    At du vil hjelpe meg med teppet mitt gjorde litt ekstra godt i kveld.
    KLEM

    ReplyDelete
  6. Anonymous5/28/2011

    Jeg gikk inn på mine faste interiørblogger for å få opp humøret. Dine ord var imidlertid nettopp de jeg trengte!
    Godt å høre at ikke hele verden er samlet med masse venner og fantastiske sammenkomster nå selv om det kan virke slik på både facebook-oppdateringer og blogger.
    Og så føles det litt greiere å være litt ensom en sen kveld hvor man ikke kommer seg noe sted pga vonde kynnere.
    Takk!

    ReplyDelete
  7. Om liver går en rett vei, altså rett fram på skinner, blir det kjedelig. Opp og ned er mere spennende!! Din kreativitet forsvinner ikke, nye ideer vil bare trenge seg på jevnlig - helt sikkert! Vi er heldige som "må" bruke tid på de rundt oss, ikke alle er heldige å ha så fine barn som oss :) Men alt tar tid, og derfor er uttrykket alt til sin tid fint.Vi skal fylle mange roller og tilogmed skaffe oss penger... jeg tror det er mange som synes det er vanskelig å finne den perfekte balansen mellom alle plikter og fornøyelsen det er å blogge :) Varme tanker med positiv energi oversendes herved til en kjempeflink blogger!

    ReplyDelete
  8. Du er så helt klart ikke alene om det, har også sånne dager hvor jeg ikke en gang orker å gå inn på min egen eller andres blogger, men som du sier er det også perioder man får så utrolig mye tilbake, men er det samme for oss alle hvor livet går opp og ned, og det er da ekstra flott når noen velger å dele det med andre at ikke alle dager er glansdager ;) men allikevel er det de nedturene vi kan ha som gjør oss til mennesker, og alle er vi perfekt som vi er og ikke minst unike....
    klem victoria

    ReplyDelete
  9. Vettu, jeg har ikke tenkt så veldig over det, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Og jeg mistenker dessuten at ikke-glansbildet ditt er noen hakk penere enn glansbildet mitt anyways! Jeg digger i alle fall bloggen din! :)

    ReplyDelete
  10. Du setter så fint ord på det og takk for det! Det er ikke alle vi andre som har den evnen til å beskrive med ord hva vi føler og da kjennes det godt når noen treffer akkurat den nerven en selv kjenner på :O)

    Jeg har iallefall digget bloggen din siden jeg fant den første gang, og da hadde du akkurat begynt, og det gjør jeg fortsatt :O)
    Du er "one of a kind" for meg:O)

    ReplyDelete
  11. Så mange over meg har sagt de perfekte ordene å jeg håper hvert eneste ett synker inn! Du er så flott ;) og vi er mange som elsker bloggen din, nettopp fordi du er deg.

    Innlegget ditt tror jeg alle kjenner seg igjen i; i mer eller mindre grad, å du er så flink til å sette ordene på det!

    Masse klemmer fra meg ;)

    ps: neste gang skal jeg komme bort å si hei, men jeg kjente deg ikke igjen fra bloggen, jeg kjente deg igjen fra Villa P, når jeg leste bloggen. Har ikke vært inne i blogglandia så lenge ;) hihi

    ReplyDelete
  12. Ah! Bloggeblues,kan eg kalle det når eg har det slik som du skriv om her!
    -Og du! Du KAN skrive :)

    ReplyDelete
  13. Man må bare innse det. At bloggblues eller blåmandag er helt greit. Man kan ikke alltid være på toppen. Av og til vil man drite i alt og alle, og det er lov. Husk at det er din blogg, selv om det er mange som leser den. Du bestemmer akkurat selv hvordan, hva og hvor ofte og hvor flott.
    Men vi VET at du kan både skrive og inspirere. Ha en god avslappende søndag. :)

    ReplyDelete
  14. jeg skjønner så godt hva du mener.
    At man ikke gjør det bra nok Blogglandia, men jeg har innsett at de dagene jeg har bloggblues så er det ikke bare blogginga som er problemet for min del, men blues i livet generelt. Men livet går opp og ned, hadde man hatt det bra bestandig ville det kanskje ikke vært verdt å leve. Jeg synes i alle fall at du gjør en strålende jobb som blogger. Jeg blir glad av å lese bloggen din, selv dette innlegget ga meg en god og varm følelse. For jeg tenkte: "Wow, det er visst ikke bare meg. Så bra" Ønsker deg en fin dag!
    Hilsen Caza

    ReplyDelete
  15. så sant så sant.. og så fint at du kunne skrive det:)

    ReplyDelete
  16. og namaste tipsen om bloggen din ..:)

    ReplyDelete
  17. Er så enig så enig!
    sender deg et stort smil fra meg!

    ReplyDelete
  18. Anonymous5/29/2011

    du har en fantastisk blogg og skriver fint :)

    ReplyDelete
  19. Det du skriver kunne vært skrevet av meg! Jeg deler de samme opplevelsene rundt dette. Tror vi alle bloggere gjør det. Helt common.

    Takk for at du setter ord på det, vennen. Du er unik og har et utrolig, utrolig vakkert sinn.

    Du er EKTE! Derfor er jeg så glad i deg!! ♥

    ReplyDelete
  20. Hei!

    Fant bloggen din via Namaste med Kreativ Impulsiv.
    Forstår godt at hun anbefaler akkurat din blogg, og akkurat dette innlegget traff meg midt i hjertet.

    Jeg var så heldi å få møte Namaste nå på tirsdag, og vi snakket om akkurat dette med glansbildet vi viser, og angsten man av og til føler for å ikke nå opp.

    Håper av hele mitt hjerte at vi alle kan bli flinkere til å droppe "guarden" av og til og ikke la glansbildene hindre oss i å blogge.

    Jeg har blitt så voksen nå, les gammel, så jeg vet at alle har sitt.

    Fortsett å blogge om deg og ditt. Gleder meg til å følge deg videre

    Lykkeliten

    ReplyDelete
  21. Føler det ofte på samme måte! Følte det mye i begynnelsen. Skjønte egentlig ikke hvorfor jeg blogget i det hele tatt, for hvorfor skulle noen like det JEG skrev? Etterhvert som gode kommentarer og nye følgere dumpet inn, ble det morsomme, og jeg fikk mer selvtillit på bloggefronten. Og jeg forstod samtidig at jeg egentlig ikke blogget bare for andre, men kanskje mest for meg selv? Å ha et sted med positivitet, et sted å lagre glansbildene som du så nydelig sier, ja, det minner meg på alt det gode i livet mitt! Selv om noen dager er fryktelig tunge, så kan et positivt innlegg på bloggen gjøre at jeg ser gleden i små ting likevel! :) Noen ganger får jeg bloggeblues som deg, hvor jeg nesten ikke orker å hverken skrive eller lese, noen ganger tenker jeg at alt er så overfladisk og uekte. Men så dukker det opp et innlegg som dette, der man virkelig ser at det er ekte mennesker med følelser og tanker, bak bildene og ordene. Og da er plutselig Blogglandia et herlig sted å være igjen!

    Takk for at du deler! ;) Jeg digger bloggen din, bildene, kreativiteten din! :D

    ReplyDelete
  22. Jeg liker bloggen din enten det er glansbilde eller "heilt normalt" som dette innlegget viser.

    Alle har sitt liv på godt og vondt og bloggen er vel det moderne fotoalbumet hvor man velger både bilder og kommentarer som man vil vise.

    Jeg er selv en ikke spesielt begavet periodeblogger, og har bestemt meg for at sånn er det bare og den hobbybloggen vil "aldri" gjenspeile det mangfoldige livet.

    Ha en god kveld - bloggen din holder lenge for meg - mye fint å se på og lese om når en tar seg tid til en runde i blogglandia!

    ReplyDelete
  23. Takk for at du deler :)
    Du er ikke alene, og vi har alle bloggeblues innimellom.

    Heldigvis er mye mer stas-dager enn blues-dager!

    Ønsker deg en fin kommende uke :)

    Klem
    Amalie

    ReplyDelete
  24. herlig innlegg! forfriskende med andre tanker enn nesten-altfor-perfekte-glansbilde-innlegg. går opp og ned hos meg også. vurderer sterkt å slutte, men så er jo blogging særs avhengighetskapende. også har jeg etterhvert klart å finne tilbake til den gnisten jeg hadde mest av i starten. hvor jeg føler jeg blogger for min egen del. blogge når jeg vil. ser ikke på hvor mange besøkende jeg har hatt. bare nyter fine kommentarer og andre blogger. som din. liker din veldig godt.

    Håper bloggebluesen din gir seg snart! god søndagsklem til deg!

    ReplyDelete
  25. Følte innlegget ditt traff meg. Reflekterende og godt skrevet om noe som jeg selv også føler mange ganger, men ikke har klart helt å sette ord på. Men dine ord passet.
    Takk for det:-)

    ReplyDelete
  26. Vi blir vel alle grepet litt av den bluesen noen ganger. Viktig at blogginga forblir lystbetont.

    Når det gjelder glansbildene som skapes i mange blogger, det finnes heldigvis noen som tør vise fram sine mislykka muffins og sitt rotete vaskerom. Det kan jo være oppmuntrende om man f.eks. føler at man er den eneste med rotete, utrendy hus.

    Ta til deg alle fine kommentarer her og lad batteriene.

    ReplyDelete
  27. Hei du!

    Kjenner meg også igjen. Og jeg gidder ikke en gang lese glansbildeblogger. det er det som er så fint. Vi kan velge selv. Vi kan tro på det om vi vil. Men det gjør ikke jeg. Jeg VET at ikke er alt som det ser ut som. Jeg liker at du er ærlig. Hvorfor skal man late som alt ikke er ok bestandig? Blogging har for meg blitt mitt fristed, et sted der jeg kan kanalisere ut det jeg kanskje ikek er så flink til ellers. Et sted der jeg kan bruke meg selv, men likevel la vær å snakke. Et sted der jeg kanskje er mest når det er tungt. Et sted der jeg holder meg gående. Et sted som gir meg inspirasjon. Men som også gjør meg oppgitt og motløs. Et sted der man treffer likesinnede, fine mennesker som også deler av seg selv. Slike som du. Så takk for at du er der, og enda større takk for at du er ærlig. For vi har vel alle våre opp- og nedturer. Det er jo det som former livet. Hvor tungt det enn er. Av og til hjelper det med en liten pause. Så kommer det når det kommer. Klem til deg.

    ReplyDelete
  28. Hei!

    Dette var utrolig fint skrevet, dette er noe i alle fall jeg kjenner meg veldig igjen i!

    Vi har så lyst å låne barneromsbildet ditt, som du hadde i utfordring hos oss, i en anbefaling i en spalte vi har i rom 123. Får vi lov???

    klem!!

    ReplyDelete
  29. ja, akkurat sånn ja. tom og oppbrukt, føler at man ikke har noe å bidra med, og "ingen gidder vel å lese likevel" dager.. slik føles det rett som det er..for så å snu, og til å boble over av farger, kreativitet og godt humør!
    slik er vi, og slik skal vi være.
    du skriver godt, og etter kommentarene å dømme, så treffer du flere en meg her i kveld.

    klem!

    ReplyDelete
  30. Det er så riktig det du sier, sånn har vi det nok alle sammen innimellom:) vanskelig for meg å avgjøre hva jeg skal fortelkle nom meg og mine i bloggen:) Vil ikke virke perfekt heller og ha styring på alt, for det har jeg IKKE:)
    Tror vi alle sammen tenker sånn jeg, innimellom:) takk for du satte ord på tankene dine:)

    Klem fra Trine:)

    ReplyDelete
  31. Et veldig klokt innlegg! Det er altfor lett å sammenligne seg med summen av alle andre, og så føler man at man ikke strekker til, at alt blir bare dumt og kjedelig og meningsløst. Både i bloggeverdenen og i den andre verdenen der ute. :) Men DIN blogg inspirerer i ale fall meg! :) Veldig! Så vet du det.

    ReplyDelete
  32. Det er sagt så mye klokt over her at jeg vil bare tilføye at jeg er en av de som setter stor pris på deg. Du er god!

    Stor klem.

    ReplyDelete
  33. Hei, du er så absolutt ikke alene om å føle det slik. Flott innlegg!
    OG flott blogg du har - jeg legger meg til som følger og gleder meg til å følge deg videre.

    Klem Tonje

    ReplyDelete
  34. Supert ærlig innlegg! Kjenner meg igjen så til de grader. Jeg må nok bli flinkere til å huske på at jeg blogger mest for meg selv og for å få utløp for noe. Ikke at jeg blogger for andre, og at jeg må ha nye innlegg hele tiden. Akkurat nå er jeg i en down-periode. Føler alle er flinkere enn meg, orker knapt lage innlegg, og motivasjonen til å begynne på prosjekt som venter er heller laber. Dette går heldigvis i perioder som du sier.

    Uansett; Jeg digger bloggen din. Du skriver bra, tar utrolig fine bilder og har helt supre og inspirerende innlegg. Takk spesielt for dette!

    ReplyDelete
  35. Kloke ord fra et klokt og kreativt hode:)

    Ha en fin ny uke:)

    Herlig ærlig innlegg:)

    Klem Linda:)

    ReplyDelete
  36. Der tror jeg du satte ord på hva mange tenker :-) Det er lett å la seg blende av all positiviteten noen ganger, og ikke føle seg god nok. Også blir det i tillegg et (selvpålagt?) press om å blogge mye og ofte. Det er ikke alltid man har noe å dele, eller vil dele... Også er det farlig å sammenlikne seg med alle. Som en klok blogger skrev for en stund siden, så er det faktisk urettferdig å sammenlikne seg med alle andre, for du er bare én! Og du er akkurat god nok som du er!
    Ha en fin dag! Klem

    ReplyDelete
  37. Du skriver ufattelig bra!!!Godt å lese

    ReplyDelete
  38. Du er så absolutt alt annet enn "verst". Du er helt herlig er du! Det vet jeg jo du er "bak" bloggen også, siden jeg har vært så heldig å få møte deg. :)
    Er på oppdateringsrunde som vanlig, og har bladd meg fra toppen og til hit- enn så lenge. Liker meg så godt på tur hos deg, for det er så herlig fargerik stemning og glede hos deg.
    Grattis med kjøkkenomtale! :)

    Stor klem fra Huldra

    ReplyDelete
  39. Det er en stund siden du skreiv dette, men jeg føler likevel for å si noe;-)

    Det er fint man kan ha et sted å samle de gode øyeblikkene, som i en blogg. Men det kan fort bli mange like glansbilder når alle smører på med de samme duse bildene av ryddige hjem og diverse vaser og blomster og helt like hobbyprosjekter, dette gjelder da mest interiørbloggerne.

    Derfor liker jeg DIN blogg, fordi den skiller seg ut! Jeg synes du skriver levende og poster spennnde ting som skiller seg ut fra de andre, fra musikk og gatekunst og bilder fra hjemmet deres. Husker en post hvor du skreiv at du og Pappa Rottefinn hadde krangla på en biltur, men hadde blitt venner igjen;) JESS, tenkte jeg. Det er deilig å når folk viser at det er normale tilstander i livet sitt og alt ikke bare er pakka inn i rosa bomull.

    Og så håper jeg vi alle blogger mest for vår egen del, for å ha et sted å samle fine øyeblikk og dele gode ideer og inspirasjon, og ikke stresser når vi føler vi burde oppdatert bloggen vår. Kjenner litt til den der, men prøver å la det gå i mitt eget tempo.

    Forresten, takk for smigrende ord på bloggen min for en stund siden;) Jeg er litt av og på i denne bloggeverdenen og oppdaterer meg og leser hos andre litt i rykk og napp.

    Klem fra Linnosauren!

    ReplyDelete

Comments makes me smile!